– Kontrollen med klær er ikke så stor. Derfor vet vi ikke helt hva de inneholder. Men vi vet at de kan inneholde en god del kjemikalier. For eksempel kan saueull inneholde insektmiddelet DDT, i lang tid etter at det er forbudt å bruke, sier Ingun Grimstad Klepp.
Seniorforskeren ved forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet har forsket på kles- og vaskevaner i mange år, og gitt ut boka «Lettstelt – rene klær med lite arbeid og miljøbelastning».
Både hun og Orklas egen vaske- og rengjøringsekspert Malin Skaar er samstemte i sitt råd: Du bør vaske nye klær før du bruker dem. Dette er spesielt viktig for plagg som vil ha mye kontakt med huden, eller hvis du tilhører en risikogruppe.
Kan gi reaksjoner
Selv om hun nesten alltid følger sitt eget råd, har også Klepp tatt i bruk nye klær uten å vaske dem – og betalt prisen for det.
– Jeg tok en gang en lang togtur med en ny ullbukse på meg. Det var midt på vinteren, og varmt på toget. Dagen etter kunne jeg nesten ikke sitte på grunn av et kjempeutslett som fulgte plaggets form, forteller hun.
SIFO-forskeren minner samtidig om at det ikke bare er reaksjonene du merker, som kan være problematiske. Kjemikaliene kan også virke på kroppen uten at du kjenner noen umiddelbare symptomer.
– Prøver viser at vi har mye mer kjemikalier i kroppen i dag enn da jeg var barn. Grunnen er at vi omgir oss med produkter som inneholder mange ulike kjemikalier, sier hun.
Risikogruppene for kjemikalier
Klepp forklarer at det er spesielt viktig å vaske nye klær hvis du – eller den som skal ha dem på seg – tilhører en av følgende risikogrupper:
- Allergikere
- Gravide
- Spedbarn
Det er også grunn til å tro at gutter i puberteten er ekstra sårbare for miljøgifter. Forskning viser i hvert fall at gutter i denne alderen påvirkes mer av røyking og overvekt. Dermed er det grunn til å tro at også andre giftstoffer vil gi større utslag for denne gruppen.
– Du bør også tenke på hvor mange nye klær huden din eksponeres for. Spedbarn, for eksempel, får veldig mye nytt. Ikke bare klærne, men sengetøy, vogner, stellematter, og så videre. Alt dette er laget av materialer som ikke er vasket mye og dunstet fra seg ennå, sier hun.
Hvorfor klær har kjemikalierester
Hvorfor inneholder så klærne våre kjemikalier? Ifølge Klepp har det mange årsaker.
Én grunn er plantevernmidler på bomullsplantasjen – eller beitemarkene for ullklær. Fargestoffer er en annen kilde til kjemikalier i klærne. I tillegg blir kjemikalier brukt for å oppnå spesielle egenskaper i klærne.
– De kan brukes for å få plagget til å falle pent, ikke krølle seg, lukte mindre, eller bli vind- og vanntette, forklarer Klepp, og legger til:
– Klesindustrien er lite regulert, og klær har ingen innholdsdeklarasjon. Det er gjort lite forskning på virkningene, men vi vet at klær inneholder uønskede men lovlige miljøgifter, og av og til også ulovlige stoffer.
Slik vasker du nye klær
Det er selvfølgelig kjedelig å ødelegge helt nye klær i vask – før du i det hele tatt har brukt dem. Siden de heller ikke har flekker du må fjerne, anbefaler Malin Skaar derfor å vaske dem på et kort program med lav temperatur.
Du må også huske å sortere dem etter farge: Hvite og lyse klær for seg, og mørke klær for seg. Litt av hensikten med vasken er tross alt å fjerne de overflødige restene etter fargeprosessen.
Og hvis plagget ikke kan vaskes – samtidig som det vil sitte tett mot huden?
– Da er feilen allerede oppstått. Du burde ikke ha kjøpt det plagget. Spesielt for kroppsnære klær er det veldig lurt å ikke kjøpe klær som du kvier deg for å vaske, sier Ingun Grimstad Klepp.
